De fleste hunde- og katteeiere vet ikke hva analkjertler er. Ikke før det blir problemer med dem. Du tenker kanskje nå «Analkjertler? Hva i alle dager er det?» Ja, da er det bare å lese videre.
Alle hunder og katter har to små kjertler som sitter på hver side, rett på innsiden av analåpningen. Disse kjertlene inneholder en liten mengde brun væske. Analkjertlene sin oppgave, er smurning når hunden eller katten bæsjer, og i tillegg gir de individet sin egen unike lukt.
Hver gang hunden eller katten din gjør fra seg, blir det et lite trykk på disse kjertlene som gjør at litt av denne væsken presses ut og dermed frigjøres disse duftstoffene.
Har du lagt merke til at to hunder som hilser på hverandre løfter halen rett til værs? Denne bevegelsen frigjør litt væske og dermed lukt fra analkjertlene. Derfor lukter hunder hverandre i baken når de møtes, rett og slett for å bli kjent. Omtrent som når vi håndhilser på hverandre.
De fleste hunder og katter har aldri problemer med analkjertlene sine. Men hos noen individer tømmes ikke disse analkjertlene slik de skal. Da får bakterier god grobunn, og det kan utvikle seg til en analkjertelbetennelse. Hvis det ikke oppdages og behandles tidlig, så kan det danne seg en byll som til slutt sprekker ut gjennom huden ved siden av analåpningen. Og det er vondt! Analkjertelbetennelse ser vi oftest hos hund, men også katter kan få problemer.
Det kan være lurt å vite hvilke symptomer man skal være oppmerksomme på for å kunne oppdage at kjeledyret ditt har et problem med analkjertlene så tidlig som mulig. Hvis du begynner å kjenne lukt fra analkjertlene, kan det være at den har et problem. (Den lukten er veldig gjenkjennelig. Det STINKER, for å si det på godt norsk!) Det at hunden setter seg ned og aker rompen bortover gresset eller gulvet eller overdreven slikking eller biting bak i dette området, kan også være tegn på overfylte analkjertler. Da er det lurt å ta en tur til dyrlegen for å undersøke og tømme analkjertlene, slik at kjertlene får normal funksjon igjen, og man unngår betennelse.
Hvis det allerede har blitt en analkjertelbetennelse, kan man ofte se en hevelse på høyre eller venstre side av analåpningen. Noen ganger kan det komme puss ut analåpningen, eller hvis byllen har sprukket, kan man se et åpent sår i huden ved siden av analåpningen der det kommer litt blod og puss ut.
Noen hunder er så plaget med gjentatte analkjertelbetennelser, at det er nødvendig å fjerne en eller begge kjertlene kirurgisk. Men det er altså siste utvei.
For hunder som har en tendens til å få fulle analkjertler, kan et mer fiberrikt fôr sørge for at problemet blir mindre eller forsvinner helt. Mer fiber i kosten gir større mengder avføring og dermed et bedre trykk på analkjertlene, slik at de tømmes bedre når hunden gjør fra seg. Et slikt fôr får du kjøpt hos dyrlegen. Man kan også gå å få tømt analkjertlene jevnlig.
Hvis hunden eller katten har hatt diare, skal man være litt ekstra oppmerksom. Når avføringen er for bløt, blir ikke trykket på analkjertlene slik at de får tømt seg ordentlig når avføringen passerer. Derfor er de da ekstra utsatt for fulle og betente analkjertler i tiden etter dette.
Så hvis hunden nå aker seg forbi der du nå sitter og nyter morgenkaffen og dagens avis, er det kanskje på tide å ta en tur til dyrlegen for en liten sjekk.