Search this site

Plakk er et gummiaktig belegg som dannes på tennene i løpet av få timer etter et måltid. Belegget består av bakterier som finnes i munnhulen. Når plakket blandes med salter fra spyttet, forkalkes det og blir til tannstein. Tannstein skader tennene og tannkjøttet Tannstein gjør at tennene får en ru overflate hvor bakterier kan feste seg, formere seg og danne mer plakk. Bakterier kan forårsake betennelse i tannkjøttet (gingivitt), som ofte resulterer i smertefull blødning. Behandles ikke tannkjøttbetennelsen, kan den utvikle seg til periodontitt. Periodontitt er en betennelse som går dypere ned i vevet og fører til tap av støttevev og bindevev rundt tennene. Dette er en svært smertefull tilstand som ofte fører til at tennene løsner. Bakteriene på tannsteinen kan også absorberes i blodstrømmen og gå til forskjellige organer, inkludert hjerte og nyrer, og forårsake alvorlig infeksjon. Hva er symptomene på tannkjøttsykdom hos kjæledyr? Dessverre er de første symptomene på tannkjøttsykdom svært få, og det er sjelden at eiere merker tegn på tannkjøttbetennelse før det har utviklet seg til en alvorlig tilstand. Under følger noen tegn du kan se etter: Tygger på en side av munnen Blødende eller rødt tannkjøtt Blod i vannskål eller på tyggeleker Dårlig ånde Behandling av tannkjøttsykdom Visste du at 80% av hunder og katter over 3 år har en sykdom i munnhulen som krever behandling? Behandling vil avhenge av graden på tannsykdom, men i utgangspunktet krever all behandling en klinisk undersøkelse og røntgen for å avgjøre tilstedeværelse (eller fraværet) av sykdom. Det er kun ved hjelp av røntgen at vi kan se hva som foregår under tannkjøttet. Ved milde tilfeller fjernes tannstein og plakk ved hjelp av spesielle instrumenter. Har det gått så langt at benvevet er blitt affisert og tennene er løse, må disse ofte trekkes. For å unngå at tilstanden kommer til dette punktet, bør din firbente venn få en ordentlig tannsjekk i narkose hos veterinær minst 1 gang i året- begynnende tannsykdom kan være vanskelig å se for eier og tannstein før fjernes før det rekker å skape en betennelse i tannkjøttet. Hvordan forebygge tannstein? I tillegg til å ta regelmessige tannsjekker hos veterinær er det flere ting du som dyreeiere kan gjøre for å forebygge tannsykdom. Daglig tannpuss er den beste måten å forbygge tannstein, da fjerner vi plakket før det rekker å bli forkalket. Du må huske å bruke tannpasta beregnet til hund og katt. Tannpastaen vi mennesker bruker inneholder xylitol som er giftig for hunder! Mens du pusser tennene, ta en titt etter tannstein og tegn på tannkjøttbetennelse, som rødt, hovent tannkjøtt, brunaktig belegg rundt tannkjøttskanten, blødning og/eller smerter. Stritter din firbente kompis imot? Vær tålmodig, bruk de riktige verktøyene og spør din veterinær om veiledning om du har problemer. Gi dyret ditt kvalitetsfôr. Noen kjæledyr vil ha god nytte av et tannfôr som hjelper til med å skrubbe tennene når de tygger og som motvirker dannelse av plakk. Gi “tannvennlige” godbiter. Daglig tygging på slike godbiter vil fjerne matrester og plakk og dermed virke forebyggende. Du får slike produkter på de fleste dyreklinikker.

Visste du at hunden og katten din også kan være allergisk? Akkurat som hos oss mennesker, kan dyr også utvikle allergier. Det er estimert at opp til 70 prosent av alle hudlidelser hos hund er relatert til allergi. Allergi er et økende problem hos dyrene våre. Hvorfor dette skjer, om det skylles arv eller miljø, vet vi ennå ikke. Klør og klør Hos mennesker som er allergisk, er det typisk med symptomer fra slimhinnene som nysing, rennende nese og røde, kløende øyne. Symptomene på allergi hos hund og katt er ganske annerledes. Hos hund og katt er det kløe i huden som er det aller vanligste symptomet, uansett hva dyret er allergisk imot. De typiske stedene de klør seg, er i fjeset, på labbene, rundt halen og på sidene. De biter og slikker seg og denne kløen er utrolig plagsom for dyret. Noen ganger blir det så ille at de slikker og napper av seg pelsen og klør seg til blods. Da er sannsynligheten stor for at de i tillegg får betennelser i huden. Problemer med ørene Gjentatte ørebetennelser er også et veldig vanlig symptom på allergi hos hund. Dette er fordi de voksproduserende kjertlene i ørene overproduserer ørevoks som en respons til allergien, og det blir som et perfekt vekstmedium for sopp og bakterier. Noen pasienter kan holdes i sjakk med jevnlig ørerens, mens andre er så plaget at man må gjøre noe med den underliggende årsaken (=allergien) før man får kontroll på ørene. Forskjellig typer allergi Allergi er en overreaksjon av immunforsvaret (hypersensitivitet) mot et allergen. Allergi kan deles inn i 3 forskjellige grupper: 1. Atopi Atopi er en allergisk reaksjon mot små partikler (allergener) i luften, som dyret puster inn. Atopi er den vanligste formen for allergi hos hund, Studier viser at ca 10-15% av hundene i Norge lider av atopi. Vanlige allergener er trepollen, gresspollen og andre typer pollen, sopp, lagermidd, husstøvmidd med mer. Atopi er en genetisk lidelse. Fordi dette er en medfødt sykdom, bør man ikke bruke disse hundene i avl. Noen raser er disponert for å utvikle atopi, som for eksempel Schaefer hunder, Terriere, spesielt Staffordshire Bull Terrier, West Highland White terrier, Labrador, Golden Retriever og Boxer. De første symptomene viser seg som regel mellom 6 mnd og 3 års alder. Symptomene blir som regel verre jo eldre dyret blir. Atopi er en kronisk sykdom, og dyret vil aldri bli kurert. Men med grundig oppfølging og jevnlig behandling kan dyret bli helt eller tilnærmet helt symptomfritt og leve et godt og langt liv. 2. Fõrallergi 10% av all allergi hos hund, skylles matallergi. Symptomene kan oppstå allerede ved 5 måneders alder, og dyrene kan utvikle allergier så og si hele livet. De mest vanlige allergenene er biff, melkeprodukter, egg, svinekjøtt, kylling, hvete, mais og soya. Ofte har disse dyrene også andre allergier i tillegg til fórallergi. 3. Kontaktallergi Dette er en mindre utbredt form for allergi hos dyr. Grunnen til dette, er at dyrene er beskyttet av pelsen sin, slik at allergener ikke kommer så lett i direkte kontakt med huden. Men kontaktallergi kan likevel oppstå der dyret har sparsom behåring, som i ansiktet, under magen og på labbene. En møysommelig prosess Det beste er å unngå de tingene dyret er allergisk imot. Men i mange tilfeller er ikke dette mulig. Da må pasienten allergibehandles. Å finne ut av hvorfor dyret ditt klør, tar ofte tid. Å gjøre en allergiutredning er en omfattende prosess fordi det er så mange ting dyret ditt kan være allergisk imot. Men når dyret ditt blir kvitt kløen og andre plager forårsaket av allergi, får du en mye lykkeligere hund eller katt! Det er definitivt verdt strevet!

Øremidd, eller Otodextes cynotis som det heter på fint, er en bitteliten, åttebeinet parasitt som lever av ørevoksen i ørene til hunder og katter. Den er så vidt synlig med det blotte øyet. Øremidd er veldig smittsomt. De smitter fra dyr til dyr gjennom kontakt mellom dyrene både hjemme eller ute. Øremidd er mest vanlig hos katter, men hunder kan også ha øremidd. Kattene blir gjerne smittet ute, og tar med seg disse småkrypene hjem til resten av de kjære firbente i husholdningen. Og hva med oss mennesker? Vi er som regel immun mot øremidd. Heldigvis! Øremidd forårsaker irritasjon og inflammasjon i huden i øregangen og det klør veldig. Kløen er så intens, at de ofte klorer seg til blods både i og rundt ørene sine. Hvis man ikke behandler dette, kan man risikere en mer alvorlig infeksjon både på og i øret. Hunden kan også riste så mye på hodet og klø seg sånn på ørene at de små blodkarene i øreflappen kan sprekke. Da svulmer øret opp fordi det danner seg en blodansamling mellom huden og ørebrusken i øreflappen. Man ser da en ganske stor hevelse på hundens ytre øre, og dette blodøret er smertefullt for hunden. Ofte må blodøret behandles kirurgisk for at det skal bli bra. Så hvordan kan du se at hunden eller katten din har øremidd? Inne i ører som er bebodd av øremidd, kan man ofte se en karakteristisk mørk ørevoks som minner litt om kaffegrut. I ekstreme tilfeller, kan hele øregangen bli fylt av denne svarte kaffegrutaktige massen. Andre symptomer du skal være oppmerksom på, er overdreven kløe i ørene, hoderisting, stram lukt fra ørene og ørebetennelse. For å diagnostisere å behandle øremidd, må man gå til dyrlegen for å få tatt en prøve fra ørene. Dyrlegen leter da med mikroskop for å finne levende midd eller egg. Veldig ofte er ørene er så fulle av ørevoks med parasitter og egg at hunden eller katten må soves ned for å få renset ørene skikkelig før behandling. Hvis ikke dette gjøres, vil ikke behandlingen bli vellykket. Hvis hunden eller katten har fått en ørebetennelse i tillegg, så må denne også behandles. Når ørene er rene, får du en resept på et parasittmiddel av dyrlegen din som skal brukes på dyret ditt. Les alltid pakningsvedlegget slik at du sørger for å påføre middelet på riktig måte, og følg anvisningene du har fått fra dyrlegen. Fordi øremidd er så smittsomt, må alle hunder og katter i husstanden behandles samtidig, slik at man ikke risikerer at de smitter hverandre frem og tilbake. Det er også lurt å fortelle eventuelle lekekompiser at de skal være litt ekstra oppmerksomme på kløe i ørene… 1 måned etter parasittbehandlingen, bør du ta med hunden eller katten tilbake til dyrlegen din på en kontroll for å se om øremidden har flyttet ut for godt, eller om det er en liten rakker eller to som insisterer på å bli boende. For det hender at det kreves to behandlinger for å bli helt kvitt småkrypene. Og til sist, hvis hunden eller katten din klør i ørene, er det viktig at man drar til dyrlegen for å få stilt riktig diagnose. Kløe i ørene kan skyldes både sopp og bakterier i tillegg til øremidd. Dyret ditt må få riktig diagnose for å få rett behandling.

De fleste hunde- og katteeiere vet ikke hva analkjertler er. Ikke før det blir problemer med dem. Du tenker kanskje nå «Analkjertler? Hva i alle dager er det?» Ja, da er det bare å lese videre. Alle hunder og katter har to små kjertler som sitter på hver side, rett på innsiden av analåpningen. Disse kjertlene inneholder en liten mengde brun væske. Analkjertlene sin oppgave, er smurning når hunden eller katten bæsjer, og i tillegg gir de individet sin egen unike lukt. Hver gang hunden eller katten din gjør fra seg, blir det et lite trykk på disse kjertlene som gjør at litt av denne væsken presses ut og dermed frigjøres disse duftstoffene. Har du lagt merke til at to hunder som hilser på hverandre løfter halen rett til værs? Denne bevegelsen frigjør litt væske og dermed lukt fra analkjertlene. Derfor lukter hunder hverandre i baken når de møtes, rett og slett for å bli kjent. Omtrent som når vi håndhilser på hverandre. De fleste hunder og katter har aldri problemer med analkjertlene sine. Men hos noen individer tømmes ikke disse analkjertlene slik de skal. Da får bakterier god grobunn, og det kan utvikle seg til en analkjertelbetennelse. Hvis det ikke oppdages og behandles tidlig, så kan det danne seg en byll som til slutt sprekker ut gjennom huden ved siden av analåpningen. Og det er vondt! Analkjertelbetennelse ser vi oftest hos hund, men også katter kan få problemer. Det kan være lurt å vite hvilke symptomer man skal være oppmerksomme på for å kunne oppdage at kjeledyret ditt har et problem med analkjertlene så tidlig som mulig. Hvis du begynner å kjenne lukt fra analkjertlene, kan det være at den har et problem. (Den lukten er veldig gjenkjennelig. Det STINKER, for å si det på godt norsk!) Det at hunden setter seg ned og aker rompen bortover gresset eller gulvet eller overdreven slikking eller biting bak i dette området, kan også være tegn på overfylte analkjertler. Da er det lurt å ta en tur til dyrlegen for å undersøke og tømme analkjertlene, slik at kjertlene får normal funksjon igjen, og man unngår betennelse. Hvis det allerede har blitt en analkjertelbetennelse, kan man ofte se en hevelse på høyre eller venstre side av analåpningen. Noen ganger kan det komme puss ut analåpningen, eller hvis byllen har sprukket, kan man se et åpent sår i huden ved siden av analåpningen der det kommer litt blod og puss ut. Noen hunder er så plaget med gjentatte analkjertelbetennelser, at det er nødvendig å fjerne en eller begge kjertlene kirurgisk. Men det er altså siste utvei. For hunder som har en tendens til å få fulle analkjertler, kan et mer fiberrikt fôr sørge for at problemet blir mindre eller forsvinner helt. Mer fiber i kosten gir større mengder avføring og dermed et bedre trykk på analkjertlene, slik at de tømmes bedre når hunden gjør fra seg. Et slikt fôr får du kjøpt hos dyrlegen. Man kan også gå å få tømt analkjertlene jevnlig. Hvis hunden eller katten har hatt diare, skal man være litt ekstra oppmerksom. Når avføringen er for bløt, blir ikke trykket på analkjertlene slik at de får tømt seg ordentlig når avføringen passerer. Derfor er de da ekstra utsatt for fulle og betente analkjertler i tiden etter dette. Så hvis hunden nå aker seg forbi der du nå sitter og nyter morgenkaffen og dagens avis, er det kanskje på tide å ta en tur til dyrlegen for en liten sjekk.

«Hunden min har spist en mikrofiber klut!» Damen i andre enden av røret hørtes rimelig fortvilet ut. Jeg tror jeg svarte noe så smart og vel gjennomtenkt som «Hæ?!?» Den ulykkelige eieren fortalte at hun hadde stått på kjøkkenet og plutselig hadde kluten vært borte og hunden satt på gulvet og svelget og svelget, før den slikket seg fornøyd rundt munnen. Hennes nydelige flat-coated retriever hadde vist seg som en glupsk liten fyr. I sine 18 måneders levetid, hadde diverse leker, sokker, truser og annet måttet bøte med livet i møte med han. Hittil hadde det passert uten store problemer, men i dag hadde han altså utvidet repertoaret til mikrofiberkluter. HELE mikrofiberkluter, fikk jeg vite. Jeg trodde ikke det var mulig. Sannsynligheten for at kluten kom til å passere av seg selv, vurderte vi til å være omtrent lik null. For at den skulle lage så liten skade som mulig, valgte vi å fjerne den med en gang da den fremdeles lå i magesekken. Magesekken er så stor at det bedre plass til arrvev etter en operasjon der, enn i en liten tynntarm. Så da var det å få han inn og på operasjonsbordet så fort som mulig. Da vi hadde åpnet magesekken, begynte vi å kjenne oss frem for å finne fremmedlegemet. Vi måtte le da det første vi dro ut av magesekken, var en snoopy sokk! Ikke hadde han nøyet seg med en klut, men han hadde tydeligvis slengt innpå en sokk også. Etter denne dro vi ut kluten. En stor, tykk og grønn mikrofiberklut, akkurat slik eier hadde beskrevet. Vi fikk sydd han igjen, operasjonen var vellykket, og Bonty kom seg raskt på beina etterpå. Det er ikke uvanlig at hunder spiser ting de ikke bør. Unge hunder er ofte veldig interessert i å smake på og spise ting de ikke skal. Heldigvis pleier de å vokse det av seg. Noen ganger kaster de det opp, andre ganger oppdager vi ikke at de har fått i seg noe de ikke skal før det kommer ut bak. Problemene oppstår først når hunden spiser noe som ikke passerer og dermed setter seg fast. Symptomene varierer etter hvor fremmedlegemet sitter, men det vanligste symptomet er at hunden kaster opp. Matlysten blir dårlig, eller de slutter helt å spise og drikke, og de får dårlig allmenntilst and. Det haster å få gjort noe, for fremmedlegemet gjør at blodsirkulasjonen i tarmveggen reduseres, og denne delen av tarmen kan i verste fall sprekke eller dø. Hvis dette skjer, blir hundens allmenntilstand raskt verre, og tilstanden livstruende. For å stille diagnosen fremmedlegeme, er røntgenmaskinen vårt beste verktøy. Men ikke alle fremmedlegemer er røntgentette, og da må vi gi hunden kontrastmiddel og ta røntgenbilder med jevne mellomrom for å se hvordan kontrastvæsken passerer gjennom systemet. Ofte suges kontrasten opp i fremmedlegemet, eller legger seg rundt det, slik at fremmedlegemet blir synlig på bildene. Ofte må man fjerne fremmedlegemet kirurgisk. Hvis skaden på tarmen er stor, må man også fjerne den delen av tarmen som er ødelagt. Så fremt ikke tarmen har sprukket og mageinnholdet har lekket ut i buken, er prognosene for denne type operasjoner veldig gode. Alt gikk bra for Bonty! Han kom seg raskt på beina igjen etter god pleie fra matmor. Om han har lært? For en ukes tid siden var han tilbake på klinikken. Til tross for matmors haukeblikk og påpasselighet, hadde han mest sannsynlig slukt en barnesokk, og kanskje en nektarinstein. Dette så heldigvis ut til å passere av seg selv denne gangen også. Det å få valp er nesten som å ha et lite barn. De undersøker omgivelsene sine med munnen, og det er det utroligste de kan finne på å svelge i seg. Man må rydde vekk alt og passe på både inne og ute, slik at de ikke spiser noe de ikke skal. Hvis uhellet er først er ute, ta kontakt med veterinæren din. Ikke forsøk diverse husmortriks for å få hunden til å kaste opp. Det kan gjøre mer skade enn gagn.

Det er mange grunner til halthet. En av de er slitasjegikt, som også kalles osteoartritt. Dette kan ramme både hunder og katter. Hos hund rammer denne sykdommen minst 1 av 5. Det er ikke nødvendigvis bare eldre hunder som rammes, selv om de helt klart er overrepresentert. Slitasjegikt er en kronisk sykdom som medfører nedsatt bevegelighet i leddene, og den er ofte smertefull. Den kan ramme hvilket som helst ledd, og er ofte i mer enn ett ledd om gangen. Oftest ser man det i hofteleddet (73%), kneledd (37%), albueledd (21%) og rygg (21%). Noen symptomer du bør vite om: Nedsatt lyst til å gå på tur Endret gange eller halting Vansker med å reise seg opp Stiv gange etter hvile Vansker med å gå i trapper eller å komme seg ut og inn av bilen Slitasjegikt forårsaker en «ond sirkel» av nedsatt bevegelighet, leddskader og alvorlig smertepåvirkning. Først får de smerter i et ledd og blir stive i leddet, noe som forverres over tid. Slitasje på leddbrusken fører til betennelse i leddet og mer smerter. Brusken i det vonde leddet brytes ned og det danner seg nytt knokkelvev på steder i leddet der det ikke skal være. Dette fører til enda mer smerte. Når de ikke orker å være så fysisk aktive, fører dette til tap av muskelmasse, og man mister støtte rundt det vonde leddet som igjen kan føre til enda mer smerter. Slitasjegikt kan ikke kureres. Det er en kronisk degenerativ sykdom. Men smertene kan lindres, nedbrytningsprosessen i leddet kan forsinkes og leddets normalfunksjon kan bevares lenger, slik at hunden eller katten får et bedre liv. Jo tidligere man får en diagnose og får startet behandling, jo bedre er det! For å stille diagnose gjør dyrlegen en ortopedisk undersøkelse av dyret ditt. Vi ser på gangen, vi undersøker bevegeligheten i ledd, vi kjenner etter hevelser med mer. Vi tar også røntgenbilder for å avgjøre hvilke ledd som er angrepet og hvor alvorlig tilstanden er. Hvordan kan du hjelpe kjæledyret ditt når den har fått diagnosen? Det er flere tiltak sammen som kan gjøre en stor forskjell. Vektkontroll er viktig. Overvekt kan forverre leddproblemer og forårsake ytterligere leddsmerter. Har hunden eller katten din blitt litt rundt på midten, vil smertene bli mindre hvis den går ned i vekt. Mosjon hjelper til med å holde leddene fleksible og med å styrke og bevare muskelmassen. Riktig mosjon er viktig. Hyppige og korte turer er bedre enn lange turer med hard fysisk belastning. Riktig fôr er viktig. Leddfôr er tilsatt fettsyrer og andre tilskudd som hjelper til med å beskytte og bevare leddbrusken og muskelmassen. Om du ikke ønsker å bytte fôr, fins det også gode kosttilskudd for leddene du kan bruke. Smertestillende medisiner og medisiner som også reduserer betennelsen i leddet, er et godt verktøy. De er med på å forsinke slitasjegiktens «onde sirkel» og forbedre dyrets livskvalitet. Akupunktur og Massasje er gode verktøy for å lindre smerte og forbedre hundens livskvalitet. Hos oss kan vil tilby begge deler! Ta kontakt med oss hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene på ditt dyr, eller vil ha litt veiledning med tanke på forebygging av leddsykdom. Det er alltid bedre å ta en sjekk for mye enn en for lite …

Scruffy var en litt eldre herremann med lang, lys, raggete pels. Han hadde lagt på seg en del den siste tiden. Den smekre veltrente hundekroppen hadde fått en fasong som mest kunne minne om en tønne med bein, til eierens store fortvilelse. Hun gikk lange turer med han hver dag og hadde forsøkt å gi han slankefôr uten noen forbedring. Eieren var også veldig tydelig på at han ikke fikk noe annet å spise enn den mengden med fôr han skulle ha. I tillegg til vektoppgangen hadde Scruffy begynt å bli litt matt og rar i pelsen, og han hadde mistet litt pels på ryggen. Vi tok Scruffy inn for undersøkelser. I disse kroppsfokuserte tider har vel alle hørt om stoffskifte. Hunder og katter har et stoffskifte på lik linje med oss mennesker. Men hva er egentlig dette stoffskifte? Jo, stoffskiftet er enkelt forklart den prosessen i cellene våre der næringsstoffer blir omgjort til brennstoff. Tyroksin heter det hormonet som kontrollerer stoffskifte vårt. Det produseres i skjoldbruskkjertelen som ligger på fremsiden av halsen. Hos hunder er et for lavt stoffskifte (hypotyroidisme) en vanlig sykdom. Den kan ramme alle raser. Som regel er det middelaldrende hunder som får det, og mellomstore og store hunder er overrepresentert. De vanligste symptomene er hårtap, som regel på kroppen, på baksiden av bakbeina og på halen. Pelsen vil være matt og tynn, og huden kan være flassete men ikke kløende eller rød. Noen får sorte flekker i huden, såkalt hyperpigmentering. De går opp i vekt, mister muskelmasse, de blir litt sløve, får en lavere hjerterytme og de er mer utsatt for betennelser i ørene og på føttene. Hvis sykdommen forblir ubehandlet, medfører det redusert livskvalitet for hunden. Den gode nyheten er at denne sykdommen ikke er livstruende. Den kan diagnostiseres med blodprøver, og er en forholdsvis enkel sykdom å behandle. Hunden må da ha tabletter to ganger daglig livet ut. Katter får motsatt problem av hunder – de har nemlig en tendens til å få for høyt stoffskifte (hypertyroidisme). Det er oftest middelaldrende og eldre katter som får denne sykdommen. Det er en vanlig sykdom hos katt, men til tross for dette så vet man ikke årsaken til at de får det. Katter som får for høyt stoffskifte viser flere symptomer. Tidlig i sykdomsforløpet er symptomene ikke veldig tydelig, men ettersom sykdomsprosessen tiltar, blir symptomene mer tydelig og mer alvorlig. Vekttap er det første man ser, sammen med økt appetitt, økt drikkelyst og urinering. Oppkast, diare og hyperaktivitet kan også forekomme. Pelsen blir ofte matt og ser ustelt ut. Hypertyroidisme kan diagnostiseres med blodprøver. Hormonet tyroksin påvirker nær alle organer i hele kroppen. Katter som går med ubehandlet hypertyroidisme over tid kan få problemer med hjertet og høyt blodtrykk. Det kan føre til at hjerteveggen blir fortykket. I sin ytterste konsekvens kan katten få hjertesvikt av å gå med dette for lenge. Høyt blodtrykk kan i tillegg gjøre skade på organer som øyne, nyrer, hjertet og hjernen. Den gode nyheten er at behandling fins, og når sykdommen kommer under kontroll, vil forandringene i hjertet ofte bedre seg, eller til og med bli normale igjen, og blodtrykket vil falle tilbake til et normalt nivå. På grunn av de alvorlige komplikasjonene som kan oppstå ved ubehandlet sykdom, er det viktig å stille diagnosen så tidlig som mulig. Derfor er det viktig å ta med den eldre katten til dyrlege for en seniorsjekk som inkluderer blodprøve, gjerne 1 gang i året. Også tilbake til Mr Scruffy…. Dere har sikkert gjettet hva som feilte han nå. Blodprøver viste at han hadde et alt for lavt stoffskifte, så diagnosen ble hypotyroidisme. Han startet på medisiner, og etter en måneds tid var han en ny hund! Istedenfor å komme inn døren med tunge skritt en halv meter bak eieren, gikk han først inn døra med logrende hale. Han hadde en helt annen kvikkhet og vitalitet enn tidligere. Han hadde til og med gått litt ned i vekt. For en lykke å se han!