De fleste hunde- og katteeiere vet ikke hva analkjertler er. Ikke før det blir problemer med dem. Du tenker kanskje nå «Analkjertler? Hva i alle dager er det?» Ja, da er det bare å lese videre. Alle hunder og katter har to små kjertler som sitter på hver side, rett på innsiden av analåpningen. Disse kjertlene inneholder en liten mengde brun væske. Analkjertlene sin oppgave, er smurning når hunden eller katten bæsjer, og i tillegg gir de individet sin egen unike lukt. Hver gang hunden eller katten din gjør fra seg, blir det et lite trykk på disse kjertlene som gjør at litt av denne væsken presses ut og dermed frigjøres disse duftstoffene. Har du lagt merke til at to hunder som hilser på hverandre løfter halen rett til værs? Denne bevegelsen frigjør litt væske og dermed lukt fra analkjertlene. Derfor lukter hunder hverandre i baken når de møtes, rett og slett for å bli kjent. Omtrent som når vi håndhilser på hverandre. De fleste hunder og katter har aldri problemer med analkjertlene sine. Men hos noen individer tømmes ikke disse analkjertlene slik de skal. Da får bakterier god grobunn, og det kan utvikle seg til en analkjertelbetennelse. Hvis det ikke oppdages og behandles tidlig, så kan det danne seg en byll som til slutt sprekker ut gjennom huden ved siden av analåpningen. Og det er vondt! Analkjertelbetennelse ser vi oftest hos hund, men også katter kan få problemer. Det kan være lurt å vite hvilke symptomer man skal være oppmerksomme på for å kunne oppdage at kjeledyret ditt har et problem med analkjertlene så tidlig som mulig. Hvis du begynner å kjenne lukt fra analkjertlene, kan det være at den har et problem. (Den lukten er veldig gjenkjennelig. Det STINKER, for å si det på godt norsk!) Det at hunden setter seg ned og aker rompen bortover gresset eller gulvet eller overdreven slikking eller biting bak i dette området, kan også være tegn på overfylte analkjertler. Da er det lurt å ta en tur til dyrlegen for å undersøke og tømme analkjertlene, slik at kjertlene får normal funksjon igjen, og man unngår betennelse. Hvis det allerede har blitt en analkjertelbetennelse, kan man ofte se en hevelse på høyre eller venstre side av analåpningen. Noen ganger kan det komme puss ut analåpningen, eller hvis byllen har sprukket, kan man se et åpent sår i huden ved siden av analåpningen der det kommer litt blod og puss ut. Noen hunder er så plaget med gjentatte analkjertelbetennelser, at det er nødvendig å fjerne en eller begge kjertlene kirurgisk. Men det er altså siste utvei. For hunder som har en tendens til å få fulle analkjertler, kan et mer fiberrikt fôr sørge for at problemet blir mindre eller forsvinner helt. Mer fiber i kosten gir større mengder avføring og dermed et bedre trykk på analkjertlene, slik at de tømmes bedre når hunden gjør fra seg. Et slikt fôr får du kjøpt hos dyrlegen. Man kan også gå å få tømt analkjertlene jevnlig. Hvis hunden eller katten har hatt diare, skal man være litt ekstra oppmerksom. Når avføringen er for bløt, blir ikke trykket på analkjertlene slik at de får tømt seg ordentlig når avføringen passerer. Derfor er de da ekstra utsatt for fulle og betente analkjertler i tiden etter dette. Så hvis hunden nå aker seg forbi der du nå sitter og nyter morgenkaffen og dagens avis, er det kanskje på tide å ta en tur til dyrlegen for en liten sjekk.

«Hunden min har spist en mikrofiber klut!» Damen i andre enden av røret hørtes rimelig fortvilet ut. Jeg tror jeg svarte noe så smart og vel gjennomtenkt som «Hæ?!?» Den ulykkelige eieren fortalte at hun hadde stått på kjøkkenet og plutselig hadde kluten vært borte og hunden satt på gulvet og svelget og svelget, før den slikket seg fornøyd rundt munnen. Hennes nydelige flat-coated retriever hadde vist seg som en glupsk liten fyr. I sine 18 måneders levetid, hadde diverse leker, sokker, truser og annet måttet bøte med livet i møte med han. Hittil hadde det passert uten store problemer, men i dag hadde han altså utvidet repertoaret til mikrofiberkluter. HELE mikrofiberkluter, fikk jeg vite. Jeg trodde ikke det var mulig. Sannsynligheten for at kluten kom til å passere av seg selv, vurderte vi til å være omtrent lik null. For at den skulle lage så liten skade som mulig, valgte vi å fjerne den med en gang da den fremdeles lå i magesekken. Magesekken er så stor at det bedre plass til arrvev etter en operasjon der, enn i en liten tynntarm. Så da var det å få han inn og på operasjonsbordet så fort som mulig. Da vi hadde åpnet magesekken, begynte vi å kjenne oss frem for å finne fremmedlegemet. Vi måtte le da det første vi dro ut av magesekken, var en snoopy sokk! Ikke hadde han nøyet seg med en klut, men han hadde tydeligvis slengt innpå en sokk også. Etter denne dro vi ut kluten. En stor, tykk og grønn mikrofiberklut, akkurat slik eier hadde beskrevet. Vi fikk sydd han igjen, operasjonen var vellykket, og Bonty kom seg raskt på beina etterpå. Det er ikke uvanlig at hunder spiser ting de ikke bør. Unge hunder er ofte veldig interessert i å smake på og spise ting de ikke skal. Heldigvis pleier de å vokse det av seg. Noen ganger kaster de det opp, andre ganger oppdager vi ikke at de har fått i seg noe de ikke skal før det kommer ut bak. Problemene oppstår først når hunden spiser noe som ikke passerer og dermed setter seg fast. Symptomene varierer etter hvor fremmedlegemet sitter, men det vanligste symptomet er at hunden kaster opp. Matlysten blir dårlig, eller de slutter helt å spise og drikke, og de får dårlig allmenntilst and. Det haster å få gjort noe, for fremmedlegemet gjør at blodsirkulasjonen i tarmveggen reduseres, og denne delen av tarmen kan i verste fall sprekke eller dø. Hvis dette skjer, blir hundens allmenntilstand raskt verre, og tilstanden livstruende. For å stille diagnosen fremmedlegeme, er røntgenmaskinen vårt beste verktøy. Men ikke alle fremmedlegemer er røntgentette, og da må vi gi hunden kontrastmiddel og ta røntgenbilder med jevne mellomrom for å se hvordan kontrastvæsken passerer gjennom systemet. Ofte suges kontrasten opp i fremmedlegemet, eller legger seg rundt det, slik at fremmedlegemet blir synlig på bildene. Ofte må man fjerne fremmedlegemet kirurgisk. Hvis skaden på tarmen er stor, må man også fjerne den delen av tarmen som er ødelagt. Så fremt ikke tarmen har sprukket og mageinnholdet har lekket ut i buken, er prognosene for denne type operasjoner veldig gode. Alt gikk bra for Bonty! Han kom seg raskt på beina igjen etter god pleie fra matmor. Om han har lært? For en ukes tid siden var han tilbake på klinikken. Til tross for matmors haukeblikk og påpasselighet, hadde han mest sannsynlig slukt en barnesokk, og kanskje en nektarinstein. Dette så heldigvis ut til å passere av seg selv denne gangen også. Det å få valp er nesten som å ha et lite barn. De undersøker omgivelsene sine med munnen, og det er det utroligste de kan finne på å svelge i seg. Man må rydde vekk alt og passe på både inne og ute, slik at de ikke spiser noe de ikke skal. Hvis uhellet er først er ute, ta kontakt med veterinæren din. Ikke forsøk diverse husmortriks for å få hunden til å kaste opp. Det kan gjøre mer skade enn gagn.

Det er mange grunner til halthet. En av de er slitasjegikt, som også kalles osteoartritt. Dette kan ramme både hunder og katter. Hos hund rammer denne sykdommen minst 1 av 5. Det er ikke nødvendigvis bare eldre hunder som rammes, selv om de helt klart er overrepresentert. Slitasjegikt er en kronisk sykdom som medfører nedsatt bevegelighet i leddene, og den er ofte smertefull. Den kan ramme hvilket som helst ledd, og er ofte i mer enn ett ledd om gangen. Oftest ser man det i hofteleddet (73%), kneledd (37%), albueledd (21%) og rygg (21%). Noen symptomer du bør vite om: Nedsatt lyst til å gå på tur Endret gange eller halting Vansker med å reise seg opp Stiv gange etter hvile Vansker med å gå i trapper eller å komme seg ut og inn av bilen Slitasjegikt forårsaker en «ond sirkel» av nedsatt bevegelighet, leddskader og alvorlig smertepåvirkning. Først får de smerter i et ledd og blir stive i leddet, noe som forverres over tid. Slitasje på leddbrusken fører til betennelse i leddet og mer smerter. Brusken i det vonde leddet brytes ned og det danner seg nytt knokkelvev på steder i leddet der det ikke skal være. Dette fører til enda mer smerte. Når de ikke orker å være så fysisk aktive, fører dette til tap av muskelmasse, og man mister støtte rundt det vonde leddet som igjen kan føre til enda mer smerter. Slitasjegikt kan ikke kureres. Det er en kronisk degenerativ sykdom. Men smertene kan lindres, nedbrytningsprosessen i leddet kan forsinkes og leddets normalfunksjon kan bevares lenger, slik at hunden eller katten får et bedre liv. Jo tidligere man får en diagnose og får startet behandling, jo bedre er det! For å stille diagnose gjør dyrlegen en ortopedisk undersøkelse av dyret ditt. Vi ser på gangen, vi undersøker bevegeligheten i ledd, vi kjenner etter hevelser med mer. Vi tar også røntgenbilder for å avgjøre hvilke ledd som er angrepet og hvor alvorlig tilstanden er. Hvordan kan du hjelpe kjæledyret ditt når den har fått diagnosen? Det er flere tiltak sammen som kan gjøre en stor forskjell. Vektkontroll er viktig. Overvekt kan forverre leddproblemer og forårsake ytterligere leddsmerter. Har hunden eller katten din blitt litt rundt på midten, vil smertene bli mindre hvis den går ned i vekt. Mosjon hjelper til med å holde leddene fleksible og med å styrke og bevare muskelmassen. Riktig mosjon er viktig. Hyppige og korte turer er bedre enn lange turer med hard fysisk belastning. Riktig fôr er viktig. Leddfôr er tilsatt fettsyrer og andre tilskudd som hjelper til med å beskytte og bevare leddbrusken og muskelmassen. Om du ikke ønsker å bytte fôr, fins det også gode kosttilskudd for leddene du kan bruke. Smertestillende medisiner og medisiner som også reduserer betennelsen i leddet, er et godt verktøy. De er med på å forsinke slitasjegiktens «onde sirkel» og forbedre dyrets livskvalitet. Akupunktur og Massasje er gode verktøy for å lindre smerte og forbedre hundens livskvalitet. Hos oss kan vil tilby begge deler! Ta kontakt med oss hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene på ditt dyr, eller vil ha litt veiledning med tanke på forebygging av leddsykdom. Det er alltid bedre å ta en sjekk for mye enn en for lite …

Scruffy var en litt eldre herremann med lang, lys, raggete pels. Han hadde lagt på seg en del den siste tiden. Den smekre veltrente hundekroppen hadde fått en fasong som mest kunne minne om en tønne med bein, til eierens store fortvilelse. Hun gikk lange turer med han hver dag og hadde forsøkt å gi han slankefôr uten noen forbedring. Eieren var også veldig tydelig på at han ikke fikk noe annet å spise enn den mengden med fôr han skulle ha. I tillegg til vektoppgangen hadde Scruffy begynt å bli litt matt og rar i pelsen, og han hadde mistet litt pels på ryggen. Vi tok Scruffy inn for undersøkelser. I disse kroppsfokuserte tider har vel alle hørt om stoffskifte. Hunder og katter har et stoffskifte på lik linje med oss mennesker. Men hva er egentlig dette stoffskifte? Jo, stoffskiftet er enkelt forklart den prosessen i cellene våre der næringsstoffer blir omgjort til brennstoff. Tyroksin heter det hormonet som kontrollerer stoffskifte vårt. Det produseres i skjoldbruskkjertelen som ligger på fremsiden av halsen. Hos hunder er et for lavt stoffskifte (hypotyroidisme) en vanlig sykdom. Den kan ramme alle raser. Som regel er det middelaldrende hunder som får det, og mellomstore og store hunder er overrepresentert. De vanligste symptomene er hårtap, som regel på kroppen, på baksiden av bakbeina og på halen. Pelsen vil være matt og tynn, og huden kan være flassete men ikke kløende eller rød. Noen får sorte flekker i huden, såkalt hyperpigmentering. De går opp i vekt, mister muskelmasse, de blir litt sløve, får en lavere hjerterytme og de er mer utsatt for betennelser i ørene og på føttene. Hvis sykdommen forblir ubehandlet, medfører det redusert livskvalitet for hunden. Den gode nyheten er at denne sykdommen ikke er livstruende. Den kan diagnostiseres med blodprøver, og er en forholdsvis enkel sykdom å behandle. Hunden må da ha tabletter to ganger daglig livet ut. Katter får motsatt problem av hunder – de har nemlig en tendens til å få for høyt stoffskifte (hypertyroidisme). Det er oftest middelaldrende og eldre katter som får denne sykdommen. Det er en vanlig sykdom hos katt, men til tross for dette så vet man ikke årsaken til at de får det. Katter som får for høyt stoffskifte viser flere symptomer. Tidlig i sykdomsforløpet er symptomene ikke veldig tydelig, men ettersom sykdomsprosessen tiltar, blir symptomene mer tydelig og mer alvorlig. Vekttap er det første man ser, sammen med økt appetitt, økt drikkelyst og urinering. Oppkast, diare og hyperaktivitet kan også forekomme. Pelsen blir ofte matt og ser ustelt ut. Hypertyroidisme kan diagnostiseres med blodprøver. Hormonet tyroksin påvirker nær alle organer i hele kroppen. Katter som går med ubehandlet hypertyroidisme over tid kan få problemer med hjertet og høyt blodtrykk. Det kan føre til at hjerteveggen blir fortykket. I sin ytterste konsekvens kan katten få hjertesvikt av å gå med dette for lenge. Høyt blodtrykk kan i tillegg gjøre skade på organer som øyne, nyrer, hjertet og hjernen. Den gode nyheten er at behandling fins, og når sykdommen kommer under kontroll, vil forandringene i hjertet ofte bedre seg, eller til og med bli normale igjen, og blodtrykket vil falle tilbake til et normalt nivå. På grunn av de alvorlige komplikasjonene som kan oppstå ved ubehandlet sykdom, er det viktig å stille diagnosen så tidlig som mulig. Derfor er det viktig å ta med den eldre katten til dyrlege for en seniorsjekk som inkluderer blodprøve, gjerne 1 gang i året. Også tilbake til Mr Scruffy…. Dere har sikkert gjettet hva som feilte han nå. Blodprøver viste at han hadde et alt for lavt stoffskifte, så diagnosen ble hypotyroidisme. Han startet på medisiner, og etter en måneds tid var han en ny hund! Istedenfor å komme inn døren med tunge skritt en halv meter bak eieren, gikk han først inn døra med logrende hale. Han hadde en helt annen kvikkhet og vitalitet enn tidligere. Han hadde til og med gått litt ned i vekt. For en lykke å se han!