Nyresvikt er en alvorlig tilstand som kan påvirke både hunder og katter. Nyrene spiller en avgjørende rolle i å fjerne avfallsstoffer fra kroppen, regulere væskebalansen og opprettholde elektrolyttbalansen i kroppen. Når nyrene ikke fungerer som de skal, kan det føre til alvorlige helseproblemer. Hunder og katter kan både få akutt nyresvikt og kronisk nyresvikt. Her ser vi nærmere på årsakene, symptomene og behandlingsmulighetene for nyresvikt hos våre firbente venner. Årsaker til Nyresvikt: Nyresvikt kan oppstå av ulike årsaker, og det er viktig å identifisere den underliggende årsaken for å kunne gi riktig behandling. Noen vanlige årsaker inkluderer: Aldersrelatert slitasje: Eldre hunder og katter er mer utsatt for nyresvikt på grunn av naturlig slitasje over tid. Genetiske faktorer: Noen raser er mer disponert for nyresykdommer enn andre. For eksempel har visse katteraser en tendens til å utvikle polycystisk nyresykdom. Medfødte misdannelser: Noen individer har medfødte misdannelser i nyrene. Det fører som regel til nyresvikt i ung alder. Infeksjoner: Bakterielle eller virale infeksjoner kan påvirke nyrene og føre til nyresvikt. Forgiftning: Visse planter, medisiner og kjemikalier kan skade nyrene, som for eksempel sopp, rosiner, druer og frostvæske. Symptomer på Nyresvikt: Det er viktig å være oppmerksom på tidlige tegn på nyresvikt for å kunne diagnostisere og starte behandling så tidlig som mulig. Noen vanlige symptomer inkluderer: Endringer i vanninntak og urinering: Ved kronisk nyresykdom ser man økt vanninntak og hyppig vannlating. Ved akutt nyresvikt kan kroppen slutte å produsere urin. Tap av appetitt: Nedsatt matlyst eller fullstendig avvisning av mat. Vekttap: Ufrivillig vekttap til tross for normal eller økt matinntak. Oppkast og diaré: Gastrointestinale problemer kan være assosiert med nyresvikt. Depresjon og slapphet: Generell tretthet, apati og nedsatt aktivitetsnivå. Diagnose og Behandling: Ved mistanke om nyresvikt bør dyret tas med til veterinæren for grundig undersøkelse og diagnostiske tester. Blodprøver, urinprøver og avbildning av nyrene kan være nødvendig for å fastslå diagnosen. Behandlingen avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av nyresvikten. Noen generelle tilnærminger inkluderer: Diettendringer: Spesialfôr med lavt fosforinnhold og lavt proteininnhold bidrar til å lette belastningen på nyrene. Medisiner: I noen tilfeller kan det være nødvendig å gi medisiner for å kontrollere blodtrykk og lindre symptomer. Væskebehandling: Intravenøs væskebehandling kan være nødvendig for å stabilisere pasienten og opprettholde hydrering. Oppfølgingsbehandling: Regelmessige veterinærkontroller og oppfølging er viktig for å overvåke fremgang og tilpasse behandlingen etter behov. Forebygging: Forebygging spiller en viktig rolle i å redusere risikoen for nyresvikt. Dette inkluderer: Balansert kosthold: Gir et ernæringsmessig balansert kosthold tilpasset dyrets behov. Tilgang til rent vann: Sikre tilstrekkelig tilgang til ferskvann for å opprettholde hydrering. Regelmessige veterinærkontroller: Årlige helsesjekker med blodprøver kan bidra til å oppdage tidlige tegn på nyresykdom. Unngå forgiftning: Holde potensielle giftstoffer utilgjengelige for kjæledyret. Nyresvikt er en alvorlig tilstand, men med tidlig diagnose og riktig behandling kan mange dyr leve et godt liv selv med redusert nyrefunksjon. Det er viktig å være oppmerksom på endringer i dyrets atferd og helse, og søke veterinærhjelp ved mistanke om nyresvikt.

Å jakte er utrolig spennende, og byr på fantastiske naturopplevelser. For noen (både to og firbente), er dette årets desidert største høydepunkt. For at hunden skal få det beste utgangspunktet for jaktsesongen, er det noen ting det er viktig å huske på. Opptrening Det er viktig at du gradvis trener opp hunden i god tid før dere skal på jakt. Dette forebygger skader på hundens muskler og skjelett. Det er også viktig for at hunden skal kunne prestere godt og være utholdende. Det beste er å bruke hunden variert gjennom året slik at hunden opprettholder god fysisk form året rundt. Energirik mat Stor aktivitet gir stort energibehov. Det er viktig å fore hunden riktig både før og under jakten for å unngå at hunden går tom for energi. Det finnes spesialfôr for aktive hunder og små energirike porsjoner med mat å ta med på tur. Det er viktig å fylle på underveis og passe på at hunden drikker godt – ofte og i små porsjoner. Det finnes også «energidrikk» for hunder som egner seg veldig godt. Ormekur Hvis hunden får smake litt slakteavfall eller spiser innvoller, så kan den få i seg både spolorm og bendelorm. Det samme gjelder om hunden fanger og spiser lemmen, mus og andre smådyr. Da er det lurt å levere inn en avføringsprøve hos veterinæren etter jakta for å se om den trenger behandling for innvollsorm. Potepleie Det går ofte hardt utover potene under jakten. Det å stelle potene er viktig både før og under jakta. Klipp klørne ned og fjern lange hår mellom tredeputene. Bruk en god kuldekrem eller voks på potene hver dag, gjerne potevoks med honning, så du også får den gode antibakterielle effekten også. Førstehjelpsutstyr Det er lurt å ha med seg litt førstehjelpsutstyr til hund slik at man kan rense sår og rifter for å hindre betennelse. Stell av pels og ører Etter lange dager i skog og mark trenger hunden et deilig bad og kanskje til og med en skikkelig ørerens. Ofte kan de ha en del småsår i huden etter å ha sprunget i skogen, så bruk en mild og pleiende hundeshampoo som ikke svir. Utøy og insektplage Ute i skogen kan hunden bli plaget av mygg, knott og fluer. De biter og kan lage sår og infeksjoner, særlig på de tynt behårede områdene på kroppen som under magen, rundt ørene og rundt snuten. Flått kan det også være mye av i områder med mye vilt. Det er viktig med god beskyttelse mot både flått og insektbitt. Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg med å finne noe som passer deg og din hund. Skabbmidd er også noe hundene kan risikere å ta med seg hjem fra jakta. Særlig om man ferdes i områder med mye rev. Skabbmidden kan finnes på trestammer som reven har gnidd seg imot, eller der den har sovet. Symptomer på reveskabb er kløe som kan bli ganske intens. Det hender også at reveskabb smitter til mennesker. Nye flåttmiddler som også tar midd gjør at vi ser mindre symptomer på nesemidd enn før. Et typisk symptom på nesemidd er noe man kaller «omvendt nysing». Hunden står da med hodet fremover og trekker luft inn igjennom neseborene. Fordi hundens luktesans kan bli påvirket er det viktig å behandle dette før jaktsesongen begynner. ID merke Sørg for at hunden din er ID merket før jakten! Hvis hunden tuller seg vekk, er ID merket uvurderlig hjelp for å spore opp deg som eier. HANDLELISTE TIL JAKTHUNDEN.... Hos oss får du kjøpt blant annet: Oralade energidrikk WeBiotic mot akutt diaré Zoolac og Canius som oppretthholder en normal tarmflora og forebygger diaré De beste klosaksene Recovery fôr som gir hunden en skikkelig energiboost Pleiende shampo og balsam Ørerens med god voksoppløsende effekt Potesokker Førstehjelpsskrin Vetramil produktene inneholder medisinsk honning og fins både som potevoks, ørerens og sårsalve. Aptus Recovery booster - en skikkelig energibooster for aktive hunder Centaura - Et flue-, mygg og flått avvisende middel til hund og menneske. Ta kontakt med oss for råd og veiledning! Og skitt jakt!

Tannsykdom er den vanligste sykdommen hos hund og katt. I en stor studie i USA fant de at 78% av alle hunder og 68% av alle katter over 3 år har en eller annen form for tannsykdom. Det er veldig høye tall. Tilstanden her i Norge, er nok ikke veldig mye bedre. Hunder og katter er i tillegg veldig flinke på å skjule smerter, så det er vanskelig å oppdage at de har vondt. Konsekvensene kan bli alvorlige hvis man ikke oppdager tannsykdom tidlig. De kan få omfattende betennelser og til og med brudd i kjevebeinet, hjerteproblemer, og de kan i verstefall dø. I løpet av dette kurset vil du få all kunnskap du trenger for å både kunne forebygge og identifisere tannsykdom og andre tannproblemer på et tidlig stadie, og du får viktige verktøy for å forebygge tannsykdom. I løpet av dette kveldskurset, vil vi gå igjennom følgende: Litt anatomi Melketenner og bittfeil Manglende tenner Emaljeskader og tannfrakturer Tannstein og sykdom i tannkjøttet Rotresorpsjon hos katt Forebygging av tannsykdom Tannsteinfjerning og tannpuss På grunn av stor etterspørsel, arrangerer vi 4 kurs i år: Tirsdag 6. mars Tirsdag 5. juni Tirsdag 11. september Tirsdag 20. november Alle kurs er fra klokken 18 – ca 20.30, og holdes i Larvik smådyrklinikk sine lokaler. Det blir lett servering i pausen. Som kursdeltaker får du på kurskvelden 50% rabatt på tannforet til Hills, t/d. DISSE KURSENE HAR ALLEREDE VÆRT – hvis du er interessert i at vi skal sette opp flere kurs, så send oss gjerne en epost eller pm på Facebook. Kursholder er dyrlege Jeanette Kristin Gulliksen, DVM Jeanette er utdannet dyrlege ved University of Veterinary Medicine i Kosice, Slovakia. Fra hun var ferdig utdannet i 2008, og frem til i dag, har hun jobbet på smådyrklinikk. Hun er lidenskapelig opptatt av tannhelse, og har videreutdannet seg innen feltet over flere år med diverse tannkurs i regi av European School of Advanced Veterinary Studies (ESAVS).

Firbeint ferietid Nå begynner det å nærme seg ferie, og mange velger å ta med seg kjeledyret sitt på tur, både til inn og utland. Hvis dere skal på tur utenfor Norge, så er det viktig å ta rede på hva slags regler som gjelder for ditt dyr og det ferielandet du har tenkt deg til. Det kan både være regler for å ta med deg dyret inn i ferielandet, og det er regler for å ta med dyret hjem igjen til Norge. Her er det nemlig lett å gå på en smell. Og det er ikke en kjekk ende på en fin ferie når den firbente ender opp i kasjotten (=karantene). I tillegg er det kjempe dyrt! På mattilsynet sine hjemmesider finner man all informasjon man trenger om reglene for å ta med kjeledyret inn til Norge, så det er alltid lurt å ta en titt der. Men her har du en oversikt over de reglene som gjelder for å ta med seg hund fra EØS-landene og inn til Norge: Pass og ID-merking For å kunne dokumentere identiteten til det dyret du har med deg, må dyret være ID-merket, og den må ha et eget pass. Rabiesvaksine Rabies er en grusom og alltid dødelig sykdom som kan smitte fra dyr til mennesker. Vanligste smittemåte er gjennom bitt. Heldigvis har vi ikke rabies her i Norge og slik ønsker vi også at det skal fortsette. Derfor er det et krav om at alle hunder som skal inn til Norge, må være vaksinert mot rabies. Vaksinen må tas minst 21 dager før innreise til Norge. Unntaket er fra Sverige, som på lik linje med Norge regnes som rabiesfritt. Hvis du bare skal til Sverige, er det derfor ikke krav om at hunden er rabiesvaksinert. Ormekur hos dyrlegen Mange synes det er et styr med denne ormekuren som skal tas hos dyrlegen og attesteres i passet til hunden ved reise. Men det er en veldig god grunn til det. Den grunnen heter Echinococcus multilocularis, eller revens dvergbendelorm. Det er en liten parasitt som er fra 3 til 6 mm lang og som man finner i tarmene på hundedyr som rødrev, mår, ulv og da også på hunder. Parasitten er ikke farlig for hunden, men den slipper egg som følger med avføringen til hunden ut i omgivelsene. Disse eggene havner vanligvis i en liten gnager. Her klekkes egget, og parasittlarven går via blodet til lever og danner cyster. Parasittens livssyklus fortsetter når denne gnageren blir spist. Da utvikles igjen parasittlarvene fra cystene i gnagerne til voksne parasitter i hundedyrets tarm. MEN hvis vi mennesker får i oss disse eggene, så dannes det cyster i oss. Hovedsakelig i leveren vår, men vi kan også få cyster i lungene og i hodet. Dette kalles rett og slett «parasitt-kreft». Denne sykdommen er veldig vanskelig å behandle og den har høy dødelighet. Reglene er slik: Ormebehandling skal være gjennomført i det landet du reiser ifra mellom 24-120 timer før du krysser grensen til Norge. Som et alternativ, kan hunder gjennomgå et behandlingsopplegg som innebærer at de behandles mot bendelorm minst to ganger på forskjellige datoer og med maksimum 28 dagers mellomrom. Dette kan gjennomføres hos veterinær i Norge før utreise, eller hos veterinær i utlandet før innreise til Norge. Deretter behandles de minst hver 28. dag. Et slikt behandlingsopplegg må alltid avsluttes med en siste behandling hos veterinær etter siste utenlandstur. Behandlingene med ormekur må alltid være bekreftet av veterinær i hundens kjæledyrpass. Dette jeg har snakket om hittil er det som er påkrevet ved innreise til Norge. Men det er også andre ting man bør tenke på når man skal ut å reise med sin kjære på fire. Det er nemlig flere sykdommer og flere farer som lurer der ute… Andre vaksiner De fleste tar hundene sine til årlige helsekontroller med vaksine, der de følger et vaksineprogram mot parvovirus, smittsom leverbetennelse, kennelhoste og valpesyke. Det er ikke et krav om at hunden er vaksinert mot dette ved innreise til Norge, men jeg vil absolutt anbefale at alle hunder som skal ut på reise, også får denne vaksinen. I utlandet er det større risiko for smitte, noe som kan medføre alvorlig sykdom for hunden. Leptospirose er en bakteriesykdom som er utbredt i Sør- og Øst-Europa. Uten behandling kan sykdommen være dødelig. Denne sykdommen bør man vaksinere imot før man drar på ferie til disse områdene. Mygg Går ferien til Middelhavslandene kan hunden din også risikere å bli utsatt for blodsugende sandmygg som bærer med seg Leishmania, som er en encellet parasitt. Leishmaniose er en alvorlig sykdom som kan være vanskelig å behandle med godt resultat. Det er absolutt å anbefale både vaksine mot Leishmania før man reiser, samt å forebygge mot myggstikk mens du er på tur. Flått Flåtten er vi jo forsåvidt godt vant med her i landet også, men det er viktig å forebygge mot flåttbitt også i utlandet, og da særlig i landene rundt Middelhavet. Her har de flere arter av flått som vi ikke har i Norge, som fører med seg alvorlig sykdom. Det er en risiko for at disse flåttene kan bli med som blindpassasjer, godt skjult i hundens pels etter opphold i disse områdene. Det er derfor absolutt å anbefale å behandle hunden mot flått både under og etter ferien. Et eksempel er den brune hundeflåtten (husflått). Den har man absolutt ikke lyst til å få med seg hjem. Ikke bare kan den overføre sykdommer til både to og firbente som ikke finnes i Norge, men den trives godt innendørs og bosetter seg i huset ditt. En voksen hunnflått kan legge opp til 4000 egg i beskyttende sprekker og hulrom. Finner du én slik flått, er det nok mange flere der… Den formerer seg raskt og kan produsere 4 generasjoner i løpet av ett år. Hjelp av skadedyrbekjempere kan være nødvendig for å bli kvitt den. Hjerteorm Fransk hjerteorm har nylig blitt påvist i Sverige og er utbredt i Danmark, og i resten av Europa. Denne parasitten blir 10-14mm, og lever i høyre hjertekammer og lungearteriene hos hund, og smitter hunden ved at den får i seg snegler eller slim fra snegler. Denne parasitten kan forårsake alvorlig sykdom og død hos hunden hvis den ikke blir diagnostisert og behandlet tidsnok. Tropisk Hjerteorm er en parasitt som er utbredt i middelhavsområdet. Den smitter ved myggstikk og spres via blodet til hjertet. Voksne hjerteormer kan bli hele 20 til 30cm lange og finnes i høyre hjertekammer, lungepulsåren og hovedvenen. Parasitten forårsaker alvorlig sykdom, er vanskelig å beh>andle og har høy dødelighet. Det anbefales derfor at dyret behandles forebyggende mot hjerteorm en gang hver 4. uke i hele den perioden dyret oppholder seg i området. Og hvis du fikk lyst til å avlyse hele ferien nå, så ikke gjør det. Ta istedenfor kontakt med veterinæren din for å få hjelp til å skreddersy et behandlingsopplegg for ditt dyr på reise, slik at du ikke trenger å bekymre deg. Ønsker dere alle en fortreffelig sommer!

Våren er en fantastisk tid! Det er deilig å endelig kjenne varmen fra solen i fjeset. Våre kjære firbente våkner av dvalen og ligger og slikker sol så fort de ser en liten lysstripe på gulvet. Kattene flytter ut igjen og begynner å leve det gode liv. Men det er ikke bare vi og våre kjæledyr som setter pris på våren. Med våren dukker også insektene frem fra vinterdvalen. Og med dem, flåtten… Flått er en liten midd som suger blod fra både mennesker og dyr. Den tilhører edderkoppfamilien. Det er skogflåtten (Ixodes ricinus) som er den vanligste. Skogflåtten er en vektor for flere flåttbårne sykdommer. I et normalår varer flåttsesongen fra mars til oktober. Flåtten liker seg best i høyt gress, på små busker eller i kratt. Her klatrer den opp og setter seg og venter på at et passende «bytte» skal komme forbi. Flåtten har ikke øyne. Isteden har den et sanseorgan ytterst på hvert forbein som heter Hallers organ. Disse fanger opp duftmolekyler, måler fuktighet, temperatur og CO2 konsentrasjonen i luften. Slik vet flåtten når et passende bytte vandrer forbi, og da gjør den seg klar til å gripe tak. Må ha blod Flåtten må ha blod for å utvikle seg til voksen flått og formere seg, og det er under flåttens måltid at smitte kan bli overført fra flåtten til verten. Det har vært mye skriverier i avisene om Borreliose og mennesker, men det er kanskje ikke alle som vet hvor farlig det også kan være for hunder? Borrelia er en sykdom som forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Det kan ta lang tid fra hunden er bitt av flått og smittet, til den viser tegn på sykdommen Borreliose. Faktisk opptil flere måneder. En slik rød ring rundt flåttbittet som man leser at er karakteristisk hos mennesker som er smittet av borreliabakterien, finner man ikke hos hunden. Hos hunden gir Borreliose flere forskjellige symptomer. Det er ikke alltid veldig opplagt hva som feiler hunden. De vanligste symptomene er halthet, hovne ledd, hovne lymfeknuter, feber, slapphet og dårlig apetitt. I noen tilfeller kan mer alvorlige symptomer oppstå, som nyresvikt. Denne nyresvikten er vanskelig å behandle og kan resultere i at hunden må avlives. I sjeldne tilfeller kan noen hunder også utvikle hjertesykdom eller nevrologisk sykdom på grunn av Borreliose. Andre sykdommer Men Borreliose er ikke den eneste sykdommen flåtten kan ha med seg. En annen aktuell sykdom er Anaplasmose. Dette er en bakteriesykdom forårsaket av Anaplasmabakterien. Det tar ca 1-2 uker fra hunden er bitt av flått og smittet, til den får symptomer som feber, slapphet, dårlig apetitt, mage- tarmproblemer, halthet og leddsmerter. Flåtten kan også ha med seg flavivirus som forårsaker hjernebetennelse, men dette hører heldigvis til sjeldenhetene. Hos hunder kan Borreliose og Anaplasmose behandles med en langvarig antibiotikakur, men det aller beste og viktigste er å forebygge mot flåttbitt. Det finnes mange godkjente preparater på markedet for å beskytte hunden mot flått. Da hindrer du også at hunden tar med seg flått hjem som kan bite seg fast på deg og din familie. Ta kontakt med veterinæren din for å finne hvilket produkt som passer best for deg og din hund! Og hva med katten, tenker du kanskje nå? Katter kan også bli smittet av både Borrelia og Anaplasma, men det er sjelden de blir syk av det. Men de kan ta med seg flått hjem til menneskene sine, akkurat slik som hunder kan. Så katter bør også behandles med flåttmiddel i flåttsesongen. Det er viktig å merke seg at det er forskjellige preparater til hund og katt! Det vi bruker mot flått på hund kan ikke brukes til katt da flåttmiddlene til hund kan være dødelig for katten.

Vinteren er en fantastisk tid for mange hunder (og hundeeiere…)! Selv om noen selvfølgelig foretrekker å bare være inne når det er kaldt, tør jeg å påstå at flertallet av hunder elsker snø! Det er fantastisk å se de når de går helt bananas i lykkelig lek på den første turen ut i nysnøen. Det er ekte vinterlykke! Men vinterlykken har også en annen side ved seg som ikke er fullt så heldig for våre firbente venner. Jeg tenker da selvfølgelig på veisaltet. I løpet av en vinter strør vegvesenet veier og fortau med til sammen rundt 200 000 tonn (!) veisalt. Med slike mengder og utstrakt bruk er veisaltet oftest ikke til å unngå når man er ute på tur. Men hvorfor er salt så uheldig for hundens poter? Salt er en kjemisk forbindelse som trekker til seg vann. Når hunden får dette veisaltet på potene, tørker potene ut og det fører til at det blir sprekkdannelser i tredeputene som i verste fall kan føre til infeksjoner. Når det har kommet sprekker i tredeputene, vil veisaltet trenge ned i disse sprekkene. Å få stødd salt i såret er jo faktisk en måte å torturere på, så det sier seg selv at dette er smertefullt for hunden. Du vil se at hunden begynner å halte, og den vegrer seg for å gå videre på tur. Den kan halte på både ett og to ben, eller til og med på alle fire hvis det er skikkelig ille. Hunden vil også slikke på sine såre poter, som fører til at det blir flere og større sår. Dette blir fort en ond sirkel. Det er også viktig å unngå at hunden får i seg veisalt, da det i verste fall kan være giftig. For å unngå dette, skyll av potene etter tur, og unngå at hunden spiser gammel snø eller drikker av dammer i nærheten av veier og gangveier der det har blitt saltet. Et annet problem på vinteren som kan skade potene, finner vi særlig hos langhårede hunder, nemlig at snøen fester seg som små snøballer i pelsen under og rundt potene. Disse isklumpene kan føre til skader på labbene, og er dessuten veldig ubehagelig for hunden. Det er viktig å trimme håret på potene, slik at det ikke klumper seg med snø. Håret mellom tredeputene bør være klippet slik at det ikke stikker hår ut forbi kanten på tredeputene. Håret rundt og oppover potene bør klippes slik at håret ikke kommer i kontakt med i bakken. Husk også å hold klørne korte! Lange klør gjør at hver gang hunden tråkker ned, presses tærne fra hverandre og dermed spriker de mer, slik at sannsynligheten for at snø og is fester seg mellom tredeputene blir mye større. Du kan også gjøre flere andre ting for å forebygge vinterskader på hundens poter: Potevoks er veldig bra å bruke. Man smører inn tredeputene før hver tur. På den måten, dannes det en beskyttende barriere mot veisaltet. Skyll av hundens føtter når dere kommer hjem, slik at veisaltet ikke blir liggende på huden. Smør deretter inn tredeputene med potevoks igjen for å forhindre at de tørker ut samt lindre og beskytte. Den aller beste beskyttelsen mot skader du kan bruke er potesokker. Potesokker beskytter ikke bare mot veisalt, men også mot isklumper i pelsen. De hindrer også at hunden kutter seg på skarpe gjenstander som kan være gjemt under snøen, eller på skarpe iskanter. Det er viktig å finne riktig størrelse på potesokkene, slik at de sitter godt og ikke «kipper». Bruk potesokker av god kvalitet, slik at de er så komfortable som mulig for hunden din. De fleste hunder som ikke er vant til det, liker ikke å gå med sokker, men med litt tid og tålmodighet, kan du trene hunden din til å elske å gå med potesokkene sine! Ønsker dere alle en vakker og skadefri vinter!

Nå står julehøytiden for døren, og en av de tingene som virkelig hører med er mat! Tradisjonell mat, kosemat, nyte-mat, mye mat, fet mat og god mat. De fleste er opptatt av at de firbente skal få kose seg i julen de også. Det er lett å gi de noe ekstra. Særlig til de som virkelig kan overtale. De som stirrer på deg med intense bedende øyne. Et slikt blikk som borer seg inn i samvittigheten din selv om du prøver å se en annen vei. Et blikk så intenst at du kjenner det brenner i nakken selv med ryggen til og nisselua på. DA er det vanskelig å si nei, da! Og de kan selvfølgelig få smake på julens goder de også. Men enkelte ting på julemenyen kan forårsake mer trøbbel enn kos og noe være direkte farlig eller giftig for din kjære på fire. Dette er viktig å ha litt kunnskap om. Rosiner og druer – Kan forårsake akutt nyresvikt hos hund. Hva det er i rosiner og druer som forårsaker dette er ennå uvisst. Man vet heller ikke hvorfor noen individer er følsomme for druer og rosiner, mens andre ikke er det. I ett tilfelle var det 4 druer som forårsaket akutt nyresvikt hos en hund på 8,2kg. Det er rett og slett ikke verdt å ta sjansen. Ribbe og pinnekjøtt – Mye salt og fet mat er ikke bra for hunder. Det kan føre til magetrøbbel og diaré. Hver eneste jul skjer det også at hunder setter bein fast på vei gjennom systemet. Ofte må disse opereres ut. I verste fall kan bein perforere spiserør, mage eller tarm. Det er rett og slett livsfarlig! Sjokolade – kakaobønner inneholder teobromin som er giftig for hunder. Det er størst konsentrasjon av teobromin i mørk sjokolade, så det er definitivt farligst. Symptomer hunden får ved sjokoladeforgiftning er diaré, oppkast, forhøyet kroppstemperatur, økte reflekser, muskelspasmer, hurtig pust og hjertefrekvens, lavt blodtrykk, anfall, og i verste fall hjertesvikt, koma og død. Nøtter hører hjemme i enhver julekledd stue. Ofte stående i en skål på et bord. Altså relativt lett tilgjengelig for den firbente. Det er kanskje ikke så lurt. Hvis de svelges hele, kan de blokkere tarmsystemet, og du kan risikere å måtte dra til Dyrlegen for en helt nødvendig, men akk så kostbar akuttoperasjon 1. eller 2. juledag … Valnøtter, hasselnøtter, pistasjenøtter og pekannøtter kan forårsake diaré. Macadamianøtter gir hunden din en skikkelig runde med oppkast og dårlig mage. I verste fall kan de forårsake betennelse i bukspyttkjertelen. Xylitol – Dette er et søtningsstoff som flere og flere produsenter bruker i tyggis, godteri, light-drikker og andre lightprodukter. Xylitol får hundens bukspyttkjertel til å utskille insulin. Dette fører til farlig lavt blodsukker hos hunden (hypoglykemi), og kan også føre til leversvikt. Hvis hunden får behandling raskt er prognosen god, men inntak av xylitol kan i verste fall være dødelig. Gjærdeig – Deigen kan heve i hundens mage/tarmkanal og i verste fall forårsake magedreining eller tarmslyng. Gjærsoppen produserer også etanol som gjør at hunden kan bli alkoholforgiftet. Hvis hunden din får i seg noe den ikke skal, så ring til veterinærvakten eller Giftinformasjonssentralen for å få råd. Det er viktig å ikke vente for lenge med å tilkalle hjelp. Med det budskapet, så ønsker jeg deg og dine kjære en gledelig jul, fylt med hyggelige stunder, fine turer og mye kos. GOD JUL!

Vi kan vel si at de fleste hunder ikke er spesielt begeistret for nyttårsaften, eller rettere sagt alle rakettene med sine smell, poff, fizz og bang, som feiringen av det nye året fører med seg. Det er helt naturlig for hunder å være redd for høye lyder. Lydene kan trigge nervøsitet og angst. Det å løpe vekk fra høye lyder er en del av overlevelsesinstinktet hos hunden. Derfor er det ikke så rart at hunder også kan reagere på nyttårsraketter. Noen hunder sliter mer enn andre. De har rett og slett rakett-angst! For disse hundene er nyttårsaften en lidelse. Og det er ikke morsomt for oss som er glad i de heller, å se at angsten står i øynene deres. Heldigvis er det noen ting vi som hundeeiere kan gjøre for å få denne dagen til å bli bedre for hundene våre. Noen velger å sette hunden på kennel langt fra folk og nyttårsraketter. Eller de reiser vekk med hunden til et sted uten fyrverkeri. Men dette er vel en mulighet fåtallet av oss har. Vi kan gjøre flere ting i heimen også. Det er viktig å unngå at hunden er alene hjemme. Er de redd for fyrverkeri, blir angsten forsterket av å være alene. Start gjerne dagen med å gå en lang og god tur, slik at hunden er trøtt og sliten når det begynner å nærme seg rakettoppskytning. Vær bevist på hvordan du kommuniserer med hunden din. Hvis du sier «stakkars deg» og «huffameg» fordi hunden er redd, bekrefter du for hunden at det faktisk ER noe å være redd for. Din velmente «trøst» har altså motsatt effekt, og gjør ting verre. Vær sammen med hunden din, vær støttende og gjerne kos rolig med hunden hvis den ønsker det. Vær bevist på din energi – når hunden ser og merker at du ikke er redd, stresset eller bekymret, vil hunden også bli mindre redd, stresset og bekymret. La hunden få lov til å gjemme seg hvis den ønsker det. Det går an å sette sengen/buret på et rom som er skjermet fra lyd og dra for gardinene. Du bør ikke lukke døren slik at den føler seg innestengt, for da kan den få panikk. Du må gjerne skru på litt musikk eller ha TV’en på. Det fins noen produkter på markedet med syntetiske feromoner til både hund og katt. Feromoner er et duftstoff, et kjemisk signalstoff som hunder og katter skiller ut. Dette er en del av dyrets «duftspråk». Feromoner har ulike funksjoner. Disse produktene benytter de duftstoffene som reduserer dyrets stressnivå, og gir de en følelse av ro, tilfredshet og trygghet. Dette er ikke noen magisk kur, men kan være med på å virke beroligende og angstdempende. Dette kan du få kjøpt hos dyrlegen din. Som en siste utvei, kan dyrlegen hjelpe hunden med angstdempende medisiner. Disse må tas i god tid. Har hunden allerede rukket å bli redd, og kroppen er full av adrenalin, vil ikke medisinene virke som ønsket. Hvis man planlegger litt i forkant, kan det være mulig å trene hunden til å ikke lenger være redd for raketter. En kan få kjøpt CD’er med blant annet lyd av fyrverkeri man kan bruke hjemme. Man må begynne med et nesten ikke hørbart volum, og øke volumet veldig gradvis for at dette skal virke. Dette er en prosess som tar litt tid, så for nyttårsaften for i år, er løpet kjørt. Men hvis du har en hund som er redd, er «tilvenningsterapi» den beste gaven du kan gi den inn i det nye året. Det er dessverre ikke alle det virker på, men det er absolutt verdt et forsøk! Jeg vil anbefale at du da gjør dette i samarbeid med en adferdsterapeut. Det er lurt å sørge for at hunden er ID-merket med chip i tilfelle den klarer å rømme hjemmefra. Da er det mye lettere for de som finner rømlingen å få den hjem igjen! Og til sist: husk at katter også kan være redd for fyrverkeri og springe avgårde i full panikk. Hold katten hjemme og sørg for at den også er ID-merket med chip i tilfelle den likevel klarer å tulle seg vekk.

Er det lenge siden du har tittet inn i munnen på hunden din? Eller katten din? Noen har kanskje aldri tenkt tanken på å løfte litt på leppa og ta en titt. Visste du at hele 95 % av alle hunder og katter vil komme til å trenge tannbehandling hos dyrlege en eller annen gang i løpet av livet? Veldig mange dyr har symptomer på tannsykdom allerede ved 3 års alder. Den vanligste årsaken til betennelse i tannkjøttet er tannstein og plakk. Hvis dette belegget ikke blir fjernet, spiser det seg nedover tanna mot rotspissen, og dette fører til at tanna mister festet i kjeven og løsner. Dette kalles periodontitt (pyrèa) og er en veldig smertefull tannsykdom. Bakterier kan også gå over i blodbanen og gjøre skade på vitale organer som hjerte, lever, lunger og nyrer. Det anbefales derfor jevnlige undersøkelser av munnen og tannsteinfjerning under narkose allerede fra ung alder. Både hunder og katter får tannstein. Hvor mye tannstein de får, er individuelt akkurat slik som hos oss mennesker. Noen får mye tannstein veldig fort, og andre får minimalt med tannstein. Små hunderaser har relativt store tenner i forhold til størrelsen på kjeven. Dette gjør at det blir liten plass mellom tennene. Hos disse individene samler det seg ekstra mye plakk og tannstein. Derfor er små hunderaser mer utsatt for tannkjøttbetennelse og periodontitt enn større hunderaser. Det er også andre grunner til at det er viktig at du gjør det til en vane å ta en titt inn i munnen på dyret ditt allerede fra ung alder. Noen ganger mister de ikke melketennene slik de skal, og får «dobbelt» sett med tenner. Disse melketennene bør trekkes for å forebygge periodontitt og for å lage plass til de nye tennene. Noen dyr kan ha bittfeil. Et eksempel på det, er at hjørnetennene vokser rett opp i gummen i overkjeven istedenfor å vokse seg ut på utsiden av tannkjøttet slik den skal. En slik tann kan føre til smerter hver gang dyret ditt biter sammen tennene. Bittfeil er mye lettere å regulere på unge dyr, enn på voksne, så det er viktig at dette oppdages så tidlig som mulig. Knekte tenner er også et vanlig problem. Disse tennene bør tas røntgen av for å se om de må trekkes eller eventuelt rotfylles, eller ikke. Det er mye du kan gjøre hjemme for å passe på tennene til dyret ditt. Det finnes mange forskjellige produkter ute på markedet som selges for å bedre tannhelsen. Dentastix, tyggebein, spesialfôr laget med tanke på å fjerne plakk og tannstein på tennene, et pulver til å blande i drikkevannet, og mye mer. Men det viktigste og det aller beste du kan gjøre, er å pusse tennene daglig! Akkurat som hos oss mennesker. Det fins tannkrem til både hund og katt. Tannkremen smaker veldig godt, og blir som en godbit for dyret ditt. Det er lurt å begynne tidlig med tannpuss, men det er ingen grunn til å la være å begynne å pusse tenner selv om man har en eldre hund eller katt. Det er absolutt mulig å lære de å like tannpuss hele livet. Man må begynne forsiktig og ikke miste tålmodigheten. Daglig tannpuss kan spare lommeboken din for store utgifter, og dyret ditt for mye smerter. Daglig tannpuss er nøkkelen til god tannhelse!

Plakk er et gummiaktig belegg som dannes på tennene i løpet av få timer etter et måltid. Belegget består av bakterier som finnes i munnhulen. Når plakket blandes med salter fra spyttet, forkalkes det og blir til tannstein. Tannstein skader tennene og tannkjøttet Tannstein gjør at tennene får en ru overflate hvor bakterier kan feste seg, formere seg og danne mer plakk. Bakterier kan forårsake betennelse i tannkjøttet (gingivitt), som ofte resulterer i smertefull blødning. Behandles ikke tannkjøttbetennelsen, kan den utvikle seg til periodontitt. Periodontitt er en betennelse som går dypere ned i vevet og fører til tap av støttevev og bindevev rundt tennene. Dette er en svært smertefull tilstand som ofte fører til at tennene løsner. Bakteriene på tannsteinen kan også absorberes i blodstrømmen og gå til forskjellige organer, inkludert hjerte og nyrer, og forårsake alvorlig infeksjon. Hva er symptomene på tannkjøttsykdom hos kjæledyr? Dessverre er de første symptomene på tannkjøttsykdom svært få, og det er sjelden at eiere merker tegn på tannkjøttbetennelse før det har utviklet seg til en alvorlig tilstand. Under følger noen tegn du kan se etter: Tygger på en side av munnen Blødende eller rødt tannkjøtt Blod i vannskål eller på tyggeleker Dårlig ånde Behandling av tannkjøttsykdom Visste du at 80% av hunder og katter over 3 år har en sykdom i munnhulen som krever behandling? Behandling vil avhenge av graden på tannsykdom, men i utgangspunktet krever all behandling en klinisk undersøkelse og røntgen for å avgjøre tilstedeværelse (eller fraværet) av sykdom. Det er kun ved hjelp av røntgen at vi kan se hva som foregår under tannkjøttet. Ved milde tilfeller fjernes tannstein og plakk ved hjelp av spesielle instrumenter. Har det gått så langt at benvevet er blitt affisert og tennene er løse, må disse ofte trekkes. For å unngå at tilstanden kommer til dette punktet, bør din firbente venn få en ordentlig tannsjekk i narkose hos veterinær minst 1 gang i året- begynnende tannsykdom kan være vanskelig å se for eier og tannstein før fjernes før det rekker å skape en betennelse i tannkjøttet. Hvordan forebygge tannstein? I tillegg til å ta regelmessige tannsjekker hos veterinær er det flere ting du som dyreeiere kan gjøre for å forebygge tannsykdom. Daglig tannpuss er den beste måten å forbygge tannstein, da fjerner vi plakket før det rekker å bli forkalket. Du må huske å bruke tannpasta beregnet til hund og katt. Tannpastaen vi mennesker bruker inneholder xylitol som er giftig for hunder! Mens du pusser tennene, ta en titt etter tannstein og tegn på tannkjøttbetennelse, som rødt, hovent tannkjøtt, brunaktig belegg rundt tannkjøttskanten, blødning og/eller smerter. Stritter din firbente kompis imot? Vær tålmodig, bruk de riktige verktøyene og spør din veterinær om veiledning om du har problemer. Gi dyret ditt kvalitetsfôr. Noen kjæledyr vil ha god nytte av et tannfôr som hjelper til med å skrubbe tennene når de tygger og som motvirker dannelse av plakk. Gi “tannvennlige” godbiter. Daglig tygging på slike godbiter vil fjerne matrester og plakk og dermed virke forebyggende. Du får slike produkter på de fleste dyreklinikker.

Visste du at hunden og katten din også kan være allergisk? Akkurat som hos oss mennesker, kan dyr også utvikle allergier. Det er estimert at opp til 70 prosent av alle hudlidelser hos hund er relatert til allergi. Allergi er et økende problem hos dyrene våre. Hvorfor dette skjer, om det skylles arv eller miljø, vet vi ennå ikke. Klør og klør Hos mennesker som er allergisk, er det typisk med symptomer fra slimhinnene som nysing, rennende nese og røde, kløende øyne. Symptomene på allergi hos hund og katt er ganske annerledes. Hos hund og katt er det kløe i huden som er det aller vanligste symptomet, uansett hva dyret er allergisk imot. De typiske stedene de klør seg, er i fjeset, på labbene, rundt halen og på sidene. De biter og slikker seg og denne kløen er utrolig plagsom for dyret. Noen ganger blir det så ille at de slikker og napper av seg pelsen og klør seg til blods. Da er sannsynligheten stor for at de i tillegg får betennelser i huden. Problemer med ørene Gjentatte ørebetennelser er også et veldig vanlig symptom på allergi hos hund. Dette er fordi de voksproduserende kjertlene i ørene overproduserer ørevoks som en respons til allergien, og det blir som et perfekt vekstmedium for sopp og bakterier. Noen pasienter kan holdes i sjakk med jevnlig ørerens, mens andre er så plaget at man må gjøre noe med den underliggende årsaken (=allergien) før man får kontroll på ørene. Forskjellig typer allergi Allergi er en overreaksjon av immunforsvaret (hypersensitivitet) mot et allergen. Allergi kan deles inn i 3 forskjellige grupper: 1. Atopi Atopi er en allergisk reaksjon mot små partikler (allergener) i luften, som dyret puster inn. Atopi er den vanligste formen for allergi hos hund, Studier viser at ca 10-15% av hundene i Norge lider av atopi. Vanlige allergener er trepollen, gresspollen og andre typer pollen, sopp, lagermidd, husstøvmidd med mer. Atopi er en genetisk lidelse. Fordi dette er en medfødt sykdom, bør man ikke bruke disse hundene i avl. Noen raser er disponert for å utvikle atopi, som for eksempel Schaefer hunder, Terriere, spesielt Staffordshire Bull Terrier, West Highland White terrier, Labrador, Golden Retriever og Boxer. De første symptomene viser seg som regel mellom 6 mnd og 3 års alder. Symptomene blir som regel verre jo eldre dyret blir. Atopi er en kronisk sykdom, og dyret vil aldri bli kurert. Men med grundig oppfølging og jevnlig behandling kan dyret bli helt eller tilnærmet helt symptomfritt og leve et godt og langt liv. 2. Fõrallergi 10% av all allergi hos hund, skylles matallergi. Symptomene kan oppstå allerede ved 5 måneders alder, og dyrene kan utvikle allergier så og si hele livet. De mest vanlige allergenene er biff, melkeprodukter, egg, svinekjøtt, kylling, hvete, mais og soya. Ofte har disse dyrene også andre allergier i tillegg til fórallergi. 3. Kontaktallergi Dette er en mindre utbredt form for allergi hos dyr. Grunnen til dette, er at dyrene er beskyttet av pelsen sin, slik at allergener ikke kommer så lett i direkte kontakt med huden. Men kontaktallergi kan likevel oppstå der dyret har sparsom behåring, som i ansiktet, under magen og på labbene. En møysommelig prosess Det beste er å unngå de tingene dyret er allergisk imot. Men i mange tilfeller er ikke dette mulig. Da må pasienten allergibehandles. Å finne ut av hvorfor dyret ditt klør, tar ofte tid. Å gjøre en allergiutredning er en omfattende prosess fordi det er så mange ting dyret ditt kan være allergisk imot. Men når dyret ditt blir kvitt kløen og andre plager forårsaket av allergi, får du en mye lykkeligere hund eller katt! Det er definitivt verdt strevet!

Øremidd, eller Otodextes cynotis som det heter på fint, er en bitteliten, åttebeinet parasitt som lever av ørevoksen i ørene til hunder og katter. Den er så vidt synlig med det blotte øyet. Øremidd er veldig smittsomt. De smitter fra dyr til dyr gjennom kontakt mellom dyrene både hjemme eller ute. Øremidd er mest vanlig hos katter, men hunder kan også ha øremidd. Kattene blir gjerne smittet ute, og tar med seg disse småkrypene hjem til resten av de kjære firbente i husholdningen. Og hva med oss mennesker? Vi er som regel immun mot øremidd. Heldigvis! Øremidd forårsaker irritasjon og inflammasjon i huden i øregangen og det klør veldig. Kløen er så intens, at de ofte klorer seg til blods både i og rundt ørene sine. Hvis man ikke behandler dette, kan man risikere en mer alvorlig infeksjon både på og i øret. Hunden kan også riste så mye på hodet og klø seg sånn på ørene at de små blodkarene i øreflappen kan sprekke. Da svulmer øret opp fordi det danner seg en blodansamling mellom huden og ørebrusken i øreflappen. Man ser da en ganske stor hevelse på hundens ytre øre, og dette blodøret er smertefullt for hunden. Ofte må blodøret behandles kirurgisk for at det skal bli bra. Så hvordan kan du se at hunden eller katten din har øremidd? Inne i ører som er bebodd av øremidd, kan man ofte se en karakteristisk mørk ørevoks som minner litt om kaffegrut. I ekstreme tilfeller, kan hele øregangen bli fylt av denne svarte kaffegrutaktige massen. Andre symptomer du skal være oppmerksom på, er overdreven kløe i ørene, hoderisting, stram lukt fra ørene og ørebetennelse. For å diagnostisere å behandle øremidd, må man gå til dyrlegen for å få tatt en prøve fra ørene. Dyrlegen leter da med mikroskop for å finne levende midd eller egg. Veldig ofte er ørene er så fulle av ørevoks med parasitter og egg at hunden eller katten må soves ned for å få renset ørene skikkelig før behandling. Hvis ikke dette gjøres, vil ikke behandlingen bli vellykket. Hvis hunden eller katten har fått en ørebetennelse i tillegg, så må denne også behandles. Når ørene er rene, får du en resept på et parasittmiddel av dyrlegen din som skal brukes på dyret ditt. Les alltid pakningsvedlegget slik at du sørger for å påføre middelet på riktig måte, og følg anvisningene du har fått fra dyrlegen. Fordi øremidd er så smittsomt, må alle hunder og katter i husstanden behandles samtidig, slik at man ikke risikerer at de smitter hverandre frem og tilbake. Det er også lurt å fortelle eventuelle lekekompiser at de skal være litt ekstra oppmerksomme på kløe i ørene… 1 måned etter parasittbehandlingen, bør du ta med hunden eller katten tilbake til dyrlegen din på en kontroll for å se om øremidden har flyttet ut for godt, eller om det er en liten rakker eller to som insisterer på å bli boende. For det hender at det kreves to behandlinger for å bli helt kvitt småkrypene. Og til sist, hvis hunden eller katten din klør i ørene, er det viktig at man drar til dyrlegen for å få stilt riktig diagnose. Kløe i ørene kan skyldes både sopp og bakterier i tillegg til øremidd. Dyret ditt må få riktig diagnose for å få rett behandling.